Tittel: Parallelle presentasjoner av litterære tekster på verdensveven

Av Øyvind Eide

Ingress: I denne artikkelen diskuteres måter å publisere litteratur på som har blitt aktualisert av datamaskinenes inntog i humanistisk forskning. Som et eksempel brukes to Garborg-bøker som egner seg svært godt for å vise hvordan slik publisering kan gjøre alternative former for formidling mulig.

Undertittel: Garborg i begge målformer

Arne Garborg er kjent som en forfatter som skrev på den målformen vi i dag kaller nynorsk, men han behersket også det danske språket godt. I tillegg til en rekke artikler utga han fire bøker på dansk; to på P.G. Philipsens Forlag i København (skuespillet Uforsonlige i 1888 og romanen Hos Mama i 1890), og to på Aschehoug i Oslo (romanen Trætte Mænd i 1891 og biografien Jonas Lie i 1893.

Av disse bøkene er Hos Mama spesielt interessant, fordi den også kom ut på nynorsk samme år (Hjaa ho Mor, utgitt av Mons Litleré, Bergen, 1890). Forholdet mellom disse to framstiller Garborg slik i et brev til Bolette C. Pavels 31/3 1890:

Sitat: "Hvis De klarer å læse den om igjen, så læs den paa Dansk - og sig, om De synes den er bedre eller daarligere paa det Sprog. Det gjør mit Hjerte godt, at De synes den norske virker som Original. Det er jo hellerikke egentlig nogen Oversættelse - kun Gjenfortælling." (1)

Med andre ord, han skrev boka på dansk først, og så gjenfortalte han den til nynorsk. Dette skaper et interessant forhold mellom de to tekstene, ved at de avsnitt for avsnitt forteller samme historie, men sjelden med samme ord. Forskjellene mellom de to tekstene er slående alt i første setning. I Hjaa ho Mor åpner boka med:

Sitat: "FRU Holmsen saag ut som Baaten var fraa-henne-rodd; "forstaar Di dette, fru Mühlberg?" sagde ho."

mens Hos Mama innledes slik:

Sitat: "Fru Holmsen var bleven lang i Ansigtet. "Forstaar De dette-her, Fru Mühlberg?" sagde hun."

Hvorfor begynte den ihuga målmannen Garborg å utgi bøker på dansk? Uten å si direkte at dette var en grunn til å bruke dansk hevder J.A. Dale at det var språklige virkemidler i dansk som bedre kunne uttrykke den tematikken Garborg omhandlet i disse fire bøkene. (2) Samtidig var nok det økonomiske viktig: Ved å skrive på dansk ble bøkene også en del av den danske litterære offentligheten, og salgstallene tilsvarende større. (3)

De som er interesserte i å studere forholdet mellom disse to utgavene nærmere, kan åpne vevsiden som finnes på (4) og der sammenligne tekstene setning for setning. I det følgende vil jeg konsentrere meg om hvordan slike vevsider lages, og samtidig gi et innblikk i hvordan man i dag kan formidle litteratur ved å lage flere ulike innganger til en og samme tekstmasse.

Undertittel: Formidling i en digital verden

Disse nye mulighetene baserer seg på at stadig flere tekster er tilgjengelige i digital form. Dokumentasjonsprosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom de fire universitetene i Norge som hadde til formål å digitalisere kulturhistoriske samlinger. Delprosjekt Leksikografi digitaliserte i perioden 1991-1997 store mengder litterære tekster til bruk i utarbeidelsen av ordbøker. (5) I dette arbeidet ble både en dansk og en nynorsk versjon av denne Garborg-teksten skannet inn og disse to versjonene er publisert som separate tekster.

Publisering betyr i denne sammenheng følgende: Først skannes hver siden i bøkene og innholdet gjøres om til tekster man kan jobbe med i en tekstbehandler. Deretter legges det inn koder for å vise hva som er et avsnitt, hva som er en kapitteloverskrift, og så videre. Dette kalles "tagging" og blir gjort i henhold til en standard som kalles SGML. Når dette er ferdig og materialet har gjennomgått flere korrekturlesninger, blir den taggede teksten kjørt gjennom et program som deler den opp i biter som hver består av ett kapittel. Disse bitene blir så lastet inn i en database der de lagres sammen med informasjon om hvilken bok de tilhører, hvilket kapittel de utgjør, hva som er forrige og neste kapittel, og annet.

Disse tekstene hentes så ut av databasen når en leser ber om det, og kodes om til HTML, som så vises fram på en vanlig vevleser som Netscape, Opera eller Internet Explorer. Leseren får ei digital bok opp på skjermen, der hun kan lese, skrive ut, bla, eller hoppe til et annet kapittel. Sammenligningen med ei bok halter imidlertid litt. Fordi teksten trekkes ut av basen og formateres i det den etterspørres, er det enkelt å presentere den på flere måter parallelt.

Dette har vi benyttet oss av i vår dobbeltutgave. Vi henter ut teksten til et kapittel i Hjaa ho Mor fra databasen, formaterer den og legger den i venstre spalte, og henter så teksten til tilsvarende kapittel fra Hos Mama, formaterer den og legger den i høyre spalte.

Våre tekster gjengis på veven med sidetallene fra de trykte utgavene de er basert på. Dette er gjort for å lette etterprøvbarheten, og for å gjøre det mulig for forskere og studenter å bruke tekstene som referansemateriale. Av samme grunn beholder vi linjedelingen fra papirutgavene.

Men når man gjengir tekster fra to ulike bøker er jo ikke sidetall og linjedeling lik, og tekstbitene får ulike lengde. Dette har vi delvis kompensert for ved å legge inn merker i Hos Mama som markerer sideskiftene i Hjaa ho Mor. Dette gjør at vi kan synkronisere tekstene noenlunde på toppen av hver side fra Hjaa ho Mor.

Her kan man argumentere for at dette ikke er godt nok. Hvorfor ikke gjøre denne koblingen på hvert enkelt avsnitt? De aller fleste avsnittene i de to utgavene gjengir jo tilsvarende innhold.

Det ville krevd langt mer arbeid å legge inn selve koblingene hvis det skulle skje på avsnittsnivå. Slik systemet ser ut i dag, er det godt nok til at man får alle setninger opp på samme skjermbilde. Hvis det viser seg at denne utgaven blir populær og leserne etterspør en nøyaktigere kobling er det ingen ting i veien for å gjøre slike forbedringer senere.

Undertittel: Nye løsninger med bakgrunn i tradisjonen

De former for tekstutgivelse som her er skissert er ikke i seg selv nyskapende. Det å vise flere versjoner av en tekst ved siden av hverandre er ingen ny oppfinnelse. Tvert om, dette var en vel innarbeidet metode lenge før produksjonen av trykte bøker startet i Europa. Poenget er at ved digital publisering av tekster er slike "tilleggspubliseringer" svært lite arbeidskrevende. De praktiske mulighetene for å presentere tekster på flere ulike måter har blitt større.

En trykt parallellutgave koster mer enn en vanlig utgave å produsere, og det har aldri blitt gjort med denne Garborg-teksten. En digital parallellutgave som den som her omtales, koster kun noen få timers arbeid når først det store arbeidet med å lage de digitale versjonene er gjort. Dette muliggjør ulike former for gjenbruk og alternativ bruk av tekster.

Vi kan si at vi lager flere alternative blikk inn i en og samme tekst. Slike metoder kan også brukes på andre slags tekster, for eksempel på brevutgaver. Når man først har digitalisert samlinger av to forfatteres brev, er det relativt billig å framstille brevvekslinger mellom disse dersom et visst antall brev mellom dem finnes i materialet. Dette betyr at man i stedet for å velge mellom å utgi en forfatters brev som en sammenhengende tekst eller å utgi brevvekslinger mellom ulike forfattere kan gjøre begge deler. Hvordan dette kan gjøres i praksis vil jeg komme tilbake til i en senere artikkel.

Undertittel: Referanser

1) Garborg, Arne: Mogning og manndom : brev. II, s. 244.

2) Dale, Johs. A.: Studiar i Arne Garborgs språk og stil. Oslo, 1950. Se f.eks. s. 117.

3) Brev til L. Stavnheim 25/4 1888. Mogning og manndom I, s. 194.

4) Parallellutgaven finnes på http://www.dokpro.uio.no/litteratur/garborgnyn/para.html

5) Les mer om dette på http://www.dokpro.uio.no/litteratur/ der også 40.000 sider av materialet er lagt ut.